Tur

 Eline og jeg har vært og gått tur i dag. I nydelig vær, med niste og litt sjokolade i sekken, og så kamera da.

 Blomsterprakten er bare helt fantastisk på denne tida. Spesielt i nordre turløype, rett nedenfor oss. Der vokser nå disse flotte blomstene. Øverst er en type orkidè, som er fredet, mener jeg på.

 Og så kusymre, eller kusom, som vi sier her.

 Hvitveisen begynner å bli på hell, men er fremdeles flott.

 Fiolen blomstrer også skjønn, slik den skal i mai, i følge sangen..

 Naturen her i første del av løypa, liker jeg så godt. Det er sti på skogsbunn, med sollyset som filtreres gjennom greinene. Fuglesang og frisk luft, samt båtdur fra sjøen som ligger rett ved siden av.

 Et sted er det litt skummelt, med en bratt skråning rett ned i steiner..

 Herren er min hyrde, jeg skal ikke mangle noen ting. Han lar meg ligge i grønne enger enger, han leder meg til hvilens vann. Han styrker min sjel, han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld. Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt, for du er med meg, din kjepp og din stav, de trøster meg. Du dekker bord for meg like for mine fienders øyne. Du salver mitt hode med olje, mitt beger flyter over. Bare godhet og miskunnhet skal etterjage meg alle mitt livs dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennom lange tider.

Salme 23

 I marka til Hilde og Ronny ligger dette steinbordet, som far lagde til da han ryddet her for en del år siden. Der er det lunt og godt å spise nista når man er på tur. Bordet minner meg alltid om Aslan i "Drømmen om Narnia", løven som ble slaktet oppå et stort steinbord, og som ble levende igjen. Et bilde på Jesus, og det han måtte gjennom for oss.

 Alltid kjekt å skrive i turboka.

 Vi hadde planlagt å spisa nista ved en picnicbenk i løypa, men den var borte, så da gikk vi ned til sjøen. Der dukket det opp ei svane, som ikke var menneskesky i det hele tatt. Den kom med en gang vi satte oss ned. Jeg var litt skeptisk, da jeg har hørt at svaner kan være litt hissige, og siden vi skulle ha mat, var jeg redd den ville smake på den..

 Så vi flyttet oss lenger bort.. Det varte ca 2 sekund, så var svanen på vei mot oss igjen :) Nydelige fugler, men jeg følte ikke for å nyte knekkebrødene mine med den pustende i nakken..

 Hadde jeg turt, kunne vi sikkert nesten tatt på den. Facsinerende..

 Mat måtte vi jo ha. Endelig fant vi en fin stein å sitte på, et godt stykke fra svanen vår. Da smakte kneipp med vossafår godt!

 Godjenta mi.

På rasteplassen vår hadde vi fin utsikt, selv om vi måtte et stykke opp fra sjøen.. Dette er mot Finnøy, og Vignesholmane, tror jeg.

Eline prøvde forresten å sette seg på en mosegrodd stein tidligere på turen. Hun ble overstrødd av små hantikker, eller flått, på begge leggene. Litt ekkelt..

Takk for sist!

 Jeg lar vår lille kanin pryde toppen på innlegget i dag :)
Plutselig var det en god stund siden sist. Vi har vært på vinterferie i Harstad i uke 10. Det var veldig koselig og kjekt på alle måter. Fredagen før, var det karneval. Da var det kanin, som sagt, som stod på ønskelisten. Jeg sydde en kanindrakt av et hvitt fleeceteppe vi hadde liggende. Ei av assistentene i barnehagen kunne male ansiktsmaling, så da jeg hentet Eline i bhg, var hun riktig så fin. Jeg rakk ikke å ta bilde av henne med både maling og drakt, så de kommer hver for seg.

 Så bar det til Harstad. Målet var å komme oss ut på ski, og det fikk vi. Vi hadde ca halvt om halvt med fint og "stygt" vær, så det må vi si oss fornøyd med. Etter regnværet la det seg et godt teppe med nysnø, så vi hadde kjempefine forhold siste helga. Lysløypa er fantastisk fin å gå i, med fine rasteplasser innover.

 Daniel var den mest ivrige av alle, og er blitt skikkelig flink. Skøyter oppover bakkene. Jeg prøvde jeg også, men fant ut at jeg ikke har blitt bedre dessverre..

 Rachel er også blitt en reser. Både hun og Daniel måtte få nye ski, da skisko var for små, og ski helt utslitte. Etterpå ble skigleden en helt annen.

 Fruen sselv med nyfarga hår..

 Totalt utslitt på målstreken, slik det skal være.

 Med bestefars hatt i bestemors kleskurv.

 Han far og ho mor sjøl..

 To flotte hattekledde. Legg merke til v-tegnet bak stolen.. Guess who?..

Til slutt ei flott dame, som hadde passet perfekt til cowgirl :)

Har lekt meg litt i photoscape med bildene. Skikkelig kjekt! Kan anbefale å laste ned det, hvis du liker å ta bilder. Gratis til og med!

Lite info i dag utenom bildene. Snart leggetid..

I morgen har vi bursdagsbarn i heimen. Sjølveste husfaren sjøl fyller 35 år! Vi er enige i at tallet godt kan stoppe litt opp der vi er nå, det går så altfor fort! Og vi føler oss ikke eldre enn for ti år siden.. Ikke på alle områder hvertfall.

Jeg må nytte anledningen til å skryte av min kjære mann, siden han fortjener litt heder og ære på dagen sin. Jeg er gift med verdens beste mann for meg! Snill og god, flink og omsorgsfull, og så ikke så lite flott å se til også ;)
Takk for den du er Rolf Ådne!

Ellers har det jo lett for å bli litt glansbildeaktig på sånne blogger, man vil liksom ikke brette ut det alt for private til hele verden heller. Så hvis noen har inntrykk av at her i huset er alt perfekt, kan de bare snu den oppfatningen med en gang.
Huset er stort sett rotete, vi og ungene blir sinte og sure, jeg ligger på sofaen når jeg egentlig skulle ha vært sammen med ungene, middagen skulle vært sunnere, tv-tiden skulle vært mindre... Og sånn kan vi holde på. Ingen er perfekt.
Samtidig er jeg så glad og takknemlig for det vi fem har sammen! Vi er spart for mange lidelser til nå, som andre må gjennom. Vi har alt vi trenger og har det godt sammen.

Sist uke ble vi minnet på om at livet på jorden er for en kort stund, og at det er evigheten som gjelder. Vi hadde møteuke på bedehuset med Johan Halsne som taler. Han snakket om de siste tider, som det står om i bibelen. Viktig å fokusere på et som virkelig er viktig i livet, nemlig å komme nærmere Jesus, frelseren vår, og få andre med på veien til himmelen. Det er ingen ting han heller vil, enn å få med seg deg til himmelen.

Hyttetur i Eiken

Rachel fant en tøffel som passet akkurat ;) Det var gulvkaldt, så det var deilig at det lå tøfler til utlån.

 Sist helg var vi i Eiken, i hytta til mor og far. Det var første gang vi overnattet der, hadde bare vært innom og sett i høst. Vi hadde med ski, og håpte å gå langrenn den ene dagen, og stå slalom den andre.

Ei til som ville vise frem tøffelen. Rolf Ådne  sitter og varmer seg foran ovnen 

To gode venner, og noen ganger uvenner...



Yatzy hører med til hyttetur.



 Oops, hva er dette? Hm, Viking på besøk? Og vår bil på hengeren? Mistenkelig..
Det har seg sånn nemlig, at det var skikkelig kaldt i Eiken. Så kaldt at kjølevæskeslangen sprakk da vi begynte å kjøre mot Lyngdal på lørdag. Kjølevæska hadde frosset. Need I say more.. Vi ble hvertfall plutselig uten bil. Og dermed gikk skiplanene våre i vasken. Heldigvis hadde vi med oss nok mat til hele helga. Noen av oss ble veldig skuffet over å ikke få stå slalom. Andre tok det hele med knusende ro, fant ei bok i hylla og krølte seg godt sammen i sofaen..

 Det var nydelig vintervær på lørdagen, men veldig kaldt som sagt. Da vi sto med bilen havarert, ble vi fort kalde på føttene. Rolf Ådne fikk stoppet ei dame som kjørte forbi, og vi fikk sitte på med henne tilbake til hytta. Rolf Ådne måtte vente på Viking. Det tok to timer.. Han måtte søke ly i huset til en mann rett ved der vi hadde stoppet.

Rachel har blitt flink til å hjelpe til på kjøkkenet. På søndag ble det stekte egg til frokost. Hun tok også oppvasken et par ganger. Sist hun var med klassen på biblioteket, lånte hun to kokebøker, så nå må vi snart finne noen gode oppskrifter hun kan prøve.

Turen til Eiken ble altså ikke helt som tenkt, men vi hadde det koselig tross alt. Vi gleder oss til å tilbringe noen sommerdager der, ser for oss at det kan bli kjekt. Gode senger var det, og nok plass å boltre seg på. På søndag fikk vi skyss av naboen, til Snartemo, og tok toget til Stavanger derfra. Ronny kom og hentet oss i Stavanger, så vi kom oss vel hjem.

Da vi kom hjem, var vi spente på om reservenøkkelen til huset lå der vi trodde den var, eller om noen av oss hadde brukt den og glemt å legge den tilbake. Heldigvis lå den der den skulle, og vi kunne komme oss inn. Den andre nøkkelen lå selvfølgelig igjen i bilen..

Da vi låste oss inn, fikk vi enda en liten overraskelse.. Katten, som vi trodde var ute mens vi var borte, sto inne og ventet på oss. Den hadde vært uten mat og drikke (og do) hele helga. Stakkar! Det gikk heldigvis bra, den hadde ikke gjort så mye skade, og mat og drikke fikk den med en gang.

Så sånn ble den helga :)

Februar..

Tiden flyr, og vi med den.. Eline har blitt seks år! På menyen sto pølse i pølsebrød og iskake, som det har gjort noen år nå :) Hun har har hatt barneselskap og familieselskap og fått mange fine gaver. Tusen takk for dem, dere som har gitt.



I dag fikk vi tlf om at Rolf Ådnes farmor døde i natt. Hun har vært syk noen mnd, fikk påvist kreft i leveren før jul. Trist å tenke på at hun ikke er  mer, samtidig som det er godt å tenke på at hun er hjemme hos Jesus. Ingen smerter, ingen nød, ingen tårer eller redsel. Tenk så godt hun har det! Døden er ikke det siste, for dem som har Jesus som sin frelser. De har det beste i vente.


Vi har tatt lite bilder etter jul, så det er lite å vise fram..

Ville nå bare gi lyd i fra oss. Vi er her enda! Sånn innimellom her på bloggen, og resten i det virkelige liv.

Ha en god uke!

Nytt år og litt mimring...

Sitt i soffaen og ser TV, kvalifisering te hoppukerenn i Innsbruck, - mens Hanne står på kjøkkenet og tilberede dagens middag - ska bli godt me laks etter en del kjøttmat siste uka... Benytte anledningen te et par blogge-ord, lenge si eg har skrevet er....

Høsten har vært fyllt opp med mye program for min del; trebarnsfar, jobb, studier, fotballtrener og andre nødvendige gjøremål gjør at tida har gått fort. Heldigvis e d meste kjekke aktiviteter, som gir følelsen av at man får være til nytte!

Tenker tilbake på noen minner fra året som gikk:

Vi fikk være på vinterferie i Harstad, med perfekt kaldt og klart vintervær. God opplevelse for oss alle.

Mor feira 60-års dagen sin her på Talgje i juni, og mange gjester va invitert. Det blei en minnerik kveld det og!

I sommer gikk ferien te Ebeltoft i Danmark me fam Marit & Kjetil og Ingelig & Kutte. Vi leide et feriehus sammen, og hadde d veldi avslappende og kjekt, - både voksne og barn! Gjentas gjerne...

I oktober døde bestemor, - ho fikk et langt og godt liv. Tross sorg og savn, så opplever vi at for hennes del va det godt ho fikk reise heim no.

Eg va i Oslo aleine ei helg i november for å besøke Åsulv & Katrhine, Torgrim og Elena m/fam. Va veldig kjekt å få anledning te det. Møtte også Tante og Onkel der.

Så no i jula va vi så heldig å ha mor og far, Martin og Rebekka m/fam på besøk. Veldig kjekt å være i lag. Nyttår blei feira på Grødem hos Martin og Rebekka, og Ingeborg m/fam kom fra Flekkerøy. Veldig kjekt d åsså.

Kort oppsummert; Det å være sammen med familie og gode venner, både i sorg og glede, er det som gjennom året gir opplevelsen av kvalitet i livet!

Så får vi bare se hva som legger seg i vår vei i 2011. For oss som lar lagt vår vei i Herrens hånd, er det bare å stole på at Han vil lede oss i sine spor!

Rolf Ådne

Desember

 Eline har vært på innskriving på skolen på Finnøy. 22 kjekke unger skal begynne til høsten.

 Her blir hun skrevet inn i boka, og spurt når hun har bursdag.

 Jeg klarte å henge alle pakkene opp før 1. desember i år! Ikke verst :)

 Ønskelistene til ungene, ønskene er rangert etter hva de ønsker seg mest. Så får vi se, da. Ikke alt som er like relevant :) Den øverste er Eline sin. Skrevet med hjelp av storesøster. Rachel sin inneholder litt av hvert, kan du si :)

 Storebror er litt mer realitetsorientert i sine ønsker. De to øverste ønsker han seg, og det under trenger han :)

Rolf Ådne og jeg var på konsert med denne gjengen sammen med et vennepar, Sonja og Svein Tore. Konserten var i St. Petrikirken i Stavanger. En veldig fin opplevelse, kan anbefales på det varmeste. Høydepunktet var Torstein Sødals framføring av O helga natt. Da fikk vi begge frysninger langt ned i føttene. Før konserten hadde vi et lite minijulebord på Egon, som er kommet i Stavanger. Biff og fløtegratinerte poteter hadde vi der.

I helga var jeg i Oslo, sammen med Unni, Ingelin og lille Oliver, på besøk hos Elisabeth. Veldig koselig helg, med avslapning, shopping, god mat og drøs.
Det eneste minuset var veldig forsinket fly på vei hjem. Vi skulle tatt et fly som gikk 21.50, og syntes det var sent nok å komme hjem en søndagskveld. Men på grunn av streiken i Spania, kom flyet vårt veldig sent inn, og vi måtte vente til 00.45 før det kunne lette...
Noe trøtte dagen derpå, og det samme var de stakkars mennene, som hentet oss på flyplassen. Ja, ja.

Ellers er det lenge før vi kan synge nå har vi vaska gølvet, bakt syv sorter, og kjøpt alle julegavene, sendt julekort og handlet inn mat og alt det der, men vi stresser ikke likevel. Jul blir det uansett :)

"Men jul uten Jesus har liten verdi, det blir som en pakke med ingenting i"

Høst og vel så det..

Jeg har vært lite ute i det siste. Dårlig vær og mye jobb og sying, har gjort at jeg bare har beveget meg utendørs mellom døra og bilen.. Men i dag tok jeg meg en liten tur i hagen, og så at georgina ikke var spadd opp enda. Hm, skulle ikke jeg gjøre det før frosten kom? Jeg er fæl til å glemme det, men heldigvis så det ut som knollene har greid seg, tross litt nattefrost. Nå er de hvertfall i trygg forvaring i litt sagespon i garasjen. *Klapper meg selv litt på skulderen for å ha vært så flink* :)


Jeg fant jo ut at det faktisk er litt fint med høst også. Hele meg stritter i mot når sommeren er over, og shortsene legges inn i skapet for vinteren. Men så bikker det litt etter litt over til en stille aksept for at sånn er det bare, og utover høsten smyger det seg fram en liten glede over å kose meg inne med levende lys, fyr i ovnen, pledd over beina, og jeg begynner å glede meg til advent og jul.

Nydelig med de røde bladene til japansk blodlønn. Nå er det ikke mange bladene igjen på treet. De står helt i stil med oktoberbergknappen bak :)

Dammen, stakkar, er vel blitt litt forsømt etter at sommertemperaturen er borte. Ligger mye grums der nå, men var likevel fint med bladene som ligger og flyter.

Bladliljene er helt visne, nå står bare stilkene igjen, men jeg er veldig fornøyd med dette bedet, endelig :)

Noen roser holder stand. Ganske imponerende! I tillegg til disse, tok jeg inn to i en liten vase i dag.

Det var nok årets siste hageprat..

...................................

I dag har Rolf Ådne reist til Oslo for å møte sine to søskenbarn på morssiden. Koselig. Håper de får ei trivelig helg sammen.

Jentene ligger over hos ei venninne, så nå er det bare Daniel og meg hjemme. Vi knasker sørlandschips og ser på x-factor. Jeg er ikke helt hekta (på x-factor altså), så da er det greit å blogge litt samtidig.

Ellers går livet sånn någenlunde sin vante gang. Små og store ting hender, og viser oss at livet slik det er nå ikke er en selvfølge, så man må stoppe opp og se hva som virkelig gjelder.

Jeg lette etter en andakt jeg hørte på "nytt liv media" en dag av Asbjørn Kvalbein, da jeg kom over denne:http://norea.cornergroup.org/malsider/artikkel/article/25430

Syns den var så fin. Kanskje noen trenger den i dag? Syns bl.a. det var godt det som stod, at når frykten får tak, så finn trøst i bibelen. Vi har lett for å fomle rundt i våre egne tanker, og glemme å søke trøst der den finnes.

Jeg fant også den andakten jeg lette etter, hvis noen ble nysgjerrige på den:http://norea.cornergroup.org/malsider/artikkel/article/24996

Ha en god helg!