Lenge siden sist

Og det har sin grunn. Det er egentlig ikke så mye spennende som skjer i familiensele for tiden. Ganske så hverdagslig egentlig.

Ja, ja, litt utenom det vanlige har det kanskje vært. Eline har vært plagt med det ene øret siden sist mandag. Hun kom hjem fra barnehagen mandagen, med et humør som lignet grisen. Så mammaen tenkte at "her er det noe muffens". Da kvelden kom, klagde hun over øret. 1,5 døgn tok det, før trommehinna sprakk, og det rant ut væske fra øret. Nå blir det fred i heimen igjen, tenkte jeg. Men dengang ei. Øret rant og rant. Legekontoret mente at det var ingenting å gjøre, men vi fikk kontroll på tirsdag. Da rant øret ennå, og hun hadde utslett der huden hadde vært i kontakt med væsken. Da fikk hun penicillin. Men, den smaker jo ikke godt, det vet vel alle som har gitt ungene penicillin. Så den kom i retur, både 1., 2. og 3. dose. Nå er dumleslikkepinner innkjøpt, i håp om at det kan være en gulrot. Barnehagen har heldigvis fått det i henne. Nå skal ikke vi klage. Vi har vært foreldre i snart elleve år, og dette var første penicillinkuren på alle disse årene! Hvis vi ikke regner salver da.

Rachel har begynt på fotball. Det hadde vi ikke forventet at hun ville, da hun har vist null interesse for fotballen. Men så ville venninna begynne, og da ville hun og prøve. Det slo rimelig godt an, kan du si. Hun kom hjem helt i hundre, og hadde hatt det kjempekjekt. Det er jo koselig. Trenerne har lovt å hente på kaien, slik at vi slipper å være med hver gang, og det er litt deilig. Litt styr når hun skal onsdag, og Daniel tirsdag, og begge reiser sånn ca akkurat når vi kommer fra jobb. Krever litt organisering, men verre skal det vel blir når kampene begynner. Den tid den sorg. Det virker som begge har taklet byttinga av skole greit, og det er vi glade for. Tror spesielt Rachel har modnet litt på den prosessen.

Rolf Ådne....har vi ikke sett... Neida, men han har det temmelig travelt for tiden (ikke noe nytt). Er skoleuke neste uke, og en del innleveringer i den anledning, både før uka, og i uka. Det går nok godt, men stresshormonene fyker litt rundt i kroppen, tror jeg. Ellers har han som kjent, et veldig varmt forhold til ferja vår:)). Den er også en kilde til stress. Går nok godt det også. Er "bare" 230 dager til tunnelåpning!! Er knyttet en del spenning til det. Den blir jo ikke gratis, som kjent. Men vi håper at det blir en grei løsning på det for begge.

Ja, da var jentene ferdig i badekaret. Naomi skal sove her i natt. Jeg får trø til der.