Den bortkomne sauen

Noen ganger kommer alvoret mer inn over meg enn andre ganger. Det er så mange som ikke bryr seg om Jesus. De vet ikke hvor livsviktig det er å tro på Ham. Det gjelder jo evigheten! Hvorfor ser de det ikke? Tiden her på jord er så kort. Kanskje virker det lettest å velge bort Jesus her, kanskje livet synes mindre problemfylt uten å måtte ta hensyn til hva bibelen sier; En kan leve som en selv ønsker.

Om jeg bare kunne fortalt det slik at de rundt meg forsto! Men, realiteten er jo slik at jeg sier alt for lite, helst ingenting. Menneskefrykten er for stor. Jeg blir hjelpeløs, og må tømme hjertet for Gud, som ser og forstår alt, og som mer enn noen ønsker at hans kjære barn skal ta i mot Ham. Jeg leste nettopp til ungene en dag om den bortkomne sauen. Bonden hadde 100, og mistet 1. Han lette og lette til han fant den. Han kunne ikke slå seg til ro med de 99. Og når han fant sauen, hadde de fest, for å feire den som var kommet bort, men nå var funnet. Slik er det fest i himmelen for hver eneste en som tar i mot Jesus!

Eg undrast mang ein gong, kvifor tek du ei i mot, kallet i frå Jesus og fell ned for hans fot?Han vil deg gjeva hjartefred og trøyst. Han kallar, ja han kallar, høyr hans røyst.

Så mang ein gong han banka på hjartedøra di. Å, tenk om det er siste gongen han vil dra forbi!- Han vil deg stogge på de ville ferd, og legge kursen mot ei betre verd.

Saka di er oppgjort og skulda er betalt. Den gongen Jesus døydde, då gjorde han opp alt.

Dette kan bli ditt om du vil svare ja. Å, ta i mot, eg veit du vil bli glad.

Så skal me vandre saman med Jesus til vår heim. Å, kor det er gaman å vere mellom deim. Å så til slutt ved målet når reisa er forbi. Med Jesus lever me til evig tid.

sangboken 152

Hanne

Funny faces og dagens tanker

Da var det vel på tide å lage et nytt innlegg her i bloggen. Fantasien er ikke så stor.

Jentene hadde det moro med å ta bilde av hverandre i diverse positurer i går:

Så noe helt annet. Hverdagene har en tendens til å ta et hardt grep om oss. Før vi vet ordet av det har ei uke kommet og godt, og vi har ikke fått tid til alt vi hadde tenkt vi skulle gjort. Forsettene kan ha vært svært så gode, men når den ledige tiden kommer, er det andre ting som frister.

Jeg tenker for min del på all den tiden tv-en bruker av min tid. Tid jeg kunne brukt på aktiviteter med barna, samtale med Rolf Ådne, husarbeid, bibellesing, bønn og mere til. Spesielt har samværet med Jesus en tendens til å komme langt bak i rekka. Han roper jo ikke så høyt om oppmerksomheten som visse andre. Resultatet blir at han bare blir fjernere og fjernere. Ikke fordi Han fjerner seg fra meg, men fordi jeg tar avstand fra Ham, og fyller hjertet mitt med så mye annet. En barnesang som Eline liker så godt er slik:

"Når Jesus kommer og banker på mitt hjerte, og spør om han kan få komme inn. Da svarer jeg: ja, det kan du gjerne. Kom inn i mitt hjerte og sinn"

"Når fristeren kommer og banker på mitt hjerte, og spør om han kan få komme inn. Da svarer jeg: nei det kan du ikke, for Jesus har alt kommet inn"

Det er ikke plass til mer enn en, og hvis vi ikke slipper Jesus inn i hjertet, vil fristeren ta plass der automatisk. Det samme gjelder hvis vi har sagt ja til Jesus, men stadig lar synden få slippe til i livet vårt, så må Jesus flytte ut. Kanskje en litt barnslig måte å si det på. Men jeg syns det er godt å stoppe litt opp og tenke av og til; hva er det som fyller hjertet mitt?

Så godt at vi har en frelser som aldri blir lei av oss. "Er vi troløse, så forblir han trofast. For han kan ikke fornekte seg selv". 2. Tim. 2.13. Det viktige er at vi går til Jesus med det vi sliter med, og ikke skjuler synden vår. "Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet." 1. Joh. 1.9

Ja, det ble visst dagens andakt. Jeg har en tendens til å skrive det som faller meg inn, når jeg først begynner, så jeg vet ikke alltid hvordan det ender.

Ønsker alle en god dag!

Nå skal jeg rikke meg ut av sofaen, og ut i turløypa på nordsida, før kveldsvakt i kveld:)

Hmmm....

God dag. No e d så lenge sia eg har skreve her på bloggen at eg nesten ikkje huska brukernavn og passord for å logge meg på... Om eg har hadd anna å gjøre i mellomtia? Jepp!

Som kjent e eg jo student i tillegg te jobb, og når eg i tillegg ikkje e så go te å sei "nei" te ting og tang eg blir spurt om, ja, då e d ingen problem å få tia te å gå:) Likevel, livet e topp!

Palmehelga va eg og Daniel på leir på Utsyn, eg va leirsjef og Daniel deltaker... fant plutselig ut at eg har store unga... D blei ei fin helg, fantastiske ledere, deilig mat og gode møter. De fleste av de 41 deltakerne var greie. Deili å komme heim søndag ettermiddag og vite at nå er det påskeferie. Hanne var på jobb i går, og er på jobb i kveld. Etter det er det sus og dus og familiekos resten av påsken, skal bli deilig!

Ellers e Steinar Harestad her som taler på påskemøtene som begynte i går og vare te helga. Håpe d blir godt for oss alle...

Vil nytte anledningen te å ønske go påske, - husk at "Han døde, men stod opp...!"

Rolf Ådne

Jeg er rik!

O Jesus åpne du mitt øye, så jeg kan se hvor rik jeg er!

Jeg har en Fader i det høye

Som faderomhu for meg bær.

Jeg har en bror som ved Guds side, vet om min sak og ber for meg.

Jeg har en nådestrøm så vide

som himlens hvelving strekker seg.

Jeg har en talsmann tro i nøden, en trøster og en hjelper god.

Jeg har et evig liv i døden

En evig fred i Jesu blod.

Jeg har et evigheetens rike, et nåderike, det er sant.

Jeg har en krone uten like,

en arv som Jesus til meg vant.

Ei burde jeg da gå og sørge, jeg er en mektig konges brud,

skjønt tvil og vantro vil meg spørre:

hvor er din høyhet og ditt skrud?

O Jesus Krist, forøk meg troen, så jeg kan se min herlighet,

og aldri, aldri glemme kronen

Du har beredt fra evighet!

Lina Sandell

Lenge siden sist

Og det har sin grunn. Det er egentlig ikke så mye spennende som skjer i familiensele for tiden. Ganske så hverdagslig egentlig.

Ja, ja, litt utenom det vanlige har det kanskje vært. Eline har vært plagt med det ene øret siden sist mandag. Hun kom hjem fra barnehagen mandagen, med et humør som lignet grisen. Så mammaen tenkte at "her er det noe muffens". Da kvelden kom, klagde hun over øret. 1,5 døgn tok det, før trommehinna sprakk, og det rant ut væske fra øret. Nå blir det fred i heimen igjen, tenkte jeg. Men dengang ei. Øret rant og rant. Legekontoret mente at det var ingenting å gjøre, men vi fikk kontroll på tirsdag. Da rant øret ennå, og hun hadde utslett der huden hadde vært i kontakt med væsken. Da fikk hun penicillin. Men, den smaker jo ikke godt, det vet vel alle som har gitt ungene penicillin. Så den kom i retur, både 1., 2. og 3. dose. Nå er dumleslikkepinner innkjøpt, i håp om at det kan være en gulrot. Barnehagen har heldigvis fått det i henne. Nå skal ikke vi klage. Vi har vært foreldre i snart elleve år, og dette var første penicillinkuren på alle disse årene! Hvis vi ikke regner salver da.

Rachel har begynt på fotball. Det hadde vi ikke forventet at hun ville, da hun har vist null interesse for fotballen. Men så ville venninna begynne, og da ville hun og prøve. Det slo rimelig godt an, kan du si. Hun kom hjem helt i hundre, og hadde hatt det kjempekjekt. Det er jo koselig. Trenerne har lovt å hente på kaien, slik at vi slipper å være med hver gang, og det er litt deilig. Litt styr når hun skal onsdag, og Daniel tirsdag, og begge reiser sånn ca akkurat når vi kommer fra jobb. Krever litt organisering, men verre skal det vel blir når kampene begynner. Den tid den sorg. Det virker som begge har taklet byttinga av skole greit, og det er vi glade for. Tror spesielt Rachel har modnet litt på den prosessen.

Rolf Ådne....har vi ikke sett... Neida, men han har det temmelig travelt for tiden (ikke noe nytt). Er skoleuke neste uke, og en del innleveringer i den anledning, både før uka, og i uka. Det går nok godt, men stresshormonene fyker litt rundt i kroppen, tror jeg. Ellers har han som kjent, et veldig varmt forhold til ferja vår:)). Den er også en kilde til stress. Går nok godt det også. Er "bare" 230 dager til tunnelåpning!! Er knyttet en del spenning til det. Den blir jo ikke gratis, som kjent. Men vi håper at det blir en grei løsning på det for begge.

Ja, da var jentene ferdig i badekaret. Naomi skal sove her i natt. Jeg får trø til der.

Skitur i Røldal

Vi hadde en kjempedeilig tur til Røldal/Seljestad og Odda i helga. Rolf Ådnes tante og onkel lot oss få husrom i Odda. Der fikk vi godt stell. Tusen Takk! På lørdag og søndag bar det opp i snøen. Vi var ikke i trekket, da vi var redd det kunne bli litt kjedelig for noen. Men det var oppkjørte løyper på Seljestad. Det var perfekt for oss. Lørdag var det overskyet, men søndag strålte sola, og som dere ser var det kjempenydelig.

Hu hei hvor det går! Rachel i farta.

Gutta på tur

Eline på ski for første gang. Hun villle utfor i den største bakken hun fant, med en gang skia var på beina. Litt skuffet når hun fant ut at det ikke var barebare å få skiene til å gå den veien hun ville. Da var det bedre å øve seg i de oppkjørte løypene.



Rett i koppen kakao hører med på tur.

Dette frister til gjentakelse. Vi er visst velkomne tilbake til Odda også, heldigvis. De tok ikke skrekken.

Kjekt å komme tilbake til Talgje, med 20 cm snø. Det opplever vi ikke hver dag. Tror jeg på spenne på skiene etter lunsj, og gå noen runder rundt egra til Magne. Her må snøen nytes mens den ennå ligger.

Nye blanke ark å tegne på...

Javel, godt nyttår! Sitter her og må innse at i morgen er det på an igjen. Vi har hatt en rolig og deilig juleferie, - det bør være oppsamlet energi å bruke nå...

I morgen skal Daniel og Rachel begynne på ny skole, og i nye klasser på Finnøy. Litt spente er både de og oss foreldre, men vi er optimister og regner med det vil gå bra. Daniel skal ta skolebåt, og Rachel buss og ferje fram og tilbake til Finnøy.

Hanne skal på kveldsvakt i mårra, og eg ska te Åmøy og legge opp strøm i ei hytta der. Eline ska i barnehagen. Hverdagen tar oss nok en gang igjen, men det er sånn det skal være.

Hva dette året bringer vet ingen, men vi håper på alt godt. Noen høydepunkter har vi å se fram mot, - kanskje tunnellåpningen til Talgje i oktober blir det største? Vi får se, - ser også fram til Nord-Norge tur til sommeren. Må jo teste om BMW`en egner seg til langkjøring...

Jau, då e d bære i gje gass og begynne å tegne så godt vi kan på 365 nye blanke ark... Kanskje hvert ark burde ha overskrifa "Søk først Guds rike..."

Godt nyttår!

Rolf Ådne